Kongsvinger Festning har aldri vært beleiret eller erobret. Likevel har festningen vært av stor strategisk betydning for forsvaret av det sydlige Norge.
Av de få, lett framkommelige landforbindelser mellom Sverige og Norge i eldre tider, var veien fra Värmland over Eda og Magnor til Christiania en av de viktigste. På militært hold ble denne framrykningsveien vurdert som meget viktig, og den inngikk derfor i flere forsvarsplaner.
Kongsvinger Festning ble bygget på slutten 1600-tallet ved fergestedet over Glomma for å sikre/ forsterke det eneste naturlige hinderet på denne veien fra Sverige mot Christiania. Det første anlegget, Tråstad skanse (på gården Nordre Tråstads grunn), ble etablert i 1657/58. I 1673/74 ble de første festningsverkene bygget på det stedet der Kongsvinger Festning ligger i dag. Anlegget besto i hovedsak av et firkantet murt tårn, omkranset av en mur med en tørr grav utenfor. Dette anlegget ble kalt Vinger skanse.
Etter Gyldenløve-feiden (1675–79) ble det satt i gang bygging av nye befestningsanlegg både langs kysten og ved grensen mot Sverige. I 1681 approberte kong Christian V en plan for Kongsvinger Festning, etter tegninger utarbeidet av generalkvartermester Johan Caspar von Cicignon. Utgangspunktet for den nye festningen var den gamle Vinger skanse. Byggearbeidene startet i 1681 og anleggsperioden ble avsluttet i 1689. Av bygninger fra denne perioden står fortsatt kommandantboligen og bakeribygningen. Festningen ble etablert med egen kommandant, oberstløytnant Georg Reichwein, og garnison i 1682. Det opprinnelige navnet Vinger skanse ble som en følge av utbyggingen forandret først til Vinger festning. I 1683 ble navnet ved kongelig resolusjon fastsatt til Kongsvinger Festning.
På 1700-tallet skiftet festningsområdet utseende. Festningen med sin uregelmessige stjerneform utgjorde fortsatt det sentrale anlegget, men på festningen ble det nå reist bygninger som var høyere og mer dominerende enn de tidligere. Bygningene som ble reist omkring midten av 1700-tallet var mindre solide enn de eldste, og med sin høyde kunne de lett blitt skyteskiver for kanoner. Disse nybyggene bidro til å endre festningens profil, samtidig som festningen gikk fra å være en strategisk barokkfestning til å bli et militært depotsted. Sentrale bygg oppført på 1700-tallet er blant annet arsenalet og den nye kasernen. Mot slutten av århundret framsto festningen som godt skikket både til forlegning av tropper og som sentraldepot for de militære avdelingene i Sør Norge.
I tiden 1808 – 1814 hadde festningen sin storhetstid. Da kongeriket Danmark-Norge i Napoleonstiden på ny ble involvert i strid med Sverige ble man mer bevisst på at festningen kunne bli utsatt for angrep. Fra 1811–13 ble de tre skansene «Se til høyre», «Prins Fredrik» og «Norske Løve» bygget. De ligger alle tre vest for festningen. I krigstiden fra 1808–14 ble festningen tillagt stor betydning, og den var bl.a. hovedforsyningsbase. I 1808 var besetningen på 900 mann, mens den i 1814 hadde økt til ca. 1200.
Kongsvinger befestninger var også sentral i forsvarsplanene mot Sverige i 1905. I forbindelse med urolighetene som resulterte i unionsoppløsningen, ble det bygget to fort i nærheten av festningen, Vardåsen og Gullbekkåsen. Fra denne tiden begynner man å snakke om Kongsvinger befestninger. Stridsanleggene i Kongsvinger ble ikke demolert etter unionsoppløsningen som mange av de andre grensebefestningene. I følge Karlstadforliket fikk Norge lov til å holde befestningene vedlike, men ikke utvide dem.
Kongsvinger Festning representerer en tilnærmet ubrutt militær tradisjon fra 1680-åren og frem til i dag. Etter krigen er det Artilleriets befalsskole fram til 1959 og Akershus Heimevernsdistrikt 04 (HV04) som har hatt kommando på festningen. Etter at Stortinget besluttet å nedlegge HV04 med virkning fra sommeren 2005 er det kun et kommandantskap på tre personer igjen av den militære tilstedeværelse. Nasjonale Festningsverk er i dag representert på festningen ved festningsforvalter og driftspersonell. Som forsvarsverk og kulturminne er anlegget et av Hedmark fylkes viktigste.
Se innslag fra NRK om restaureringen av Kongsvinger Festning
